I slutten av september setter mange blant fuglelfolket kursen mot Trøndelagskysten, spesielt til yttersiden av Frøya. Perioden strekker seg over to helger pluss inneklemt uke, og tida fylles med med ringmerking, fuglekikking og fugleprat. Det er først og fremst Sula og Titran som lokker med gode forhold for fugleaktiviteter, og i år valgte jeg Sula.
Det store fugletrekket som går langs kysten på høsten er selvfølgelig hovedgrunnnen til at vi samles her ute. Her er lokalitetene begrenset - spesielt på Sula - og vi får god oversikt over fuglene som befinner seg i busker og kratt, og på myr og hei. Og er vi heldige (det er vi nesten hver år 😃) så dumper det ned en og annen fugleart som har sin opprinnelse langt unna Norge og Skandinavia. Helst er det fugler fra de østlige og sørlige kantene av Europa som dukker opp. Av en ukjent grunn velger noen individer å legge kursen for høsttrekket motsatt vei av det de fleste av artsfrendene foretrekker; sør og sør-øst blir da til nord og nord-vest! Og de stopper ofte ikke før de når Atlanterhavskysten. Det er disse individene vi finner på Sula og Titran.
I år dukket det opp en russe-/taigasvartstrupe og en einersanger; de har opprinnelse fra hhv Kazakstan/Russland og Kaukasus. Einersangeren er bare funnet en gang tidligere i Norge (Jomfruland i 2020). Men det var nok av andre fine og spesielle arter, både de man ofte ser her i Trøndelag og noen som er mer sjelden innom.
Selv om fuglekikking og ringmerking var hovedaktivitene under oppholdet la jeg selvfølgelig inn flere runder med skisseboka, og av det fikk jeg mange lovende skisser av landskap og fugler. Jeg planlegger å omsette en god del av disse til akvareller ut over høsten og vinteren. Følg gjerne med på Instagram og nettbutikken for å få oppdateringer når det kommer ut nye ting.
Hvis du vil ha mer detaljer om Sula, fugl og fuglefolket der kan du klikke deg over til sulafugl.com.